Når sjakken må våkne

Avstanden mellom å være mot urett og faktisk å gjøre noe med den kan være enorm. I sjakken vet vi at et parti ikke vinnes ved å se på brettet. Man må gjøre et trekk. Det gjelder også når demokratiet er under press.

Avstanden mellom å være mot urett og faktisk å gjøre noe med den kan være enorm. I sjakken vet vi at et parti ikke vinnes ved å se på brettet. Man må gjøre et trekk. Det gjelder også når demokratiet er under press.

Garry Kasparov har brukt store deler av sitt voksne liv på to forskjellige brett.

På det ene brettet spilte han mot verdens fremste sjakkspillere og ble verdensmester. På det andre har han i flere tiår stått i kampen mot autoritære krefter i Russland og for et demokratisk samfunn. Det første brettet kjenner sjakkverdenen godt. Det andre brettet har sjakkverdenen altfor ofte betraktet på avstand. Det er på tide å spørre om det er godt nok.

Sjakk er mer enn et spill

Sjakkforbundene liker med rette å snakke om sjakkens verdier: konsentrasjon, respekt, langsiktig tenkning, selvstendighet, strategisk forståelse og evnen til å se flere trekk fremover. Men hva betyr disse verdiene dersom de bare gjelder innenfor de 64 rutene?

Sjakk har gjennom historien vært langt mer enn konkurranse. Spillet har krysset grenser, religioner, språk og politiske systemer. Det har vært et møtepunkt mellom mennesker som ellers ikke ville ha møttes. Nettopp derfor har sjakkmiljøet også en spesiell mulighet til å snakke om frihet. Det betyr ikke at Norges Sjakkforbund skal bli et politisk parti. Det betyr heller ikke at norske sjakkspillere skal tvinges til å støtte én bestemt politisk retning. Men det betyr at sjakkforbundene kan forsvare noen grunnleggende prinsipper: retten til å ytre seg, retten til å organisere seg, retten til å kritisere makten og retten til å spille sjakk uten å bli underlagt politisk tvang. Det burde være ukontroversielle verdier.

Kasparov er en del av sjakkens egen historie

Garry Kasparov er ikke en tilfeldig politisk aktivist som tilfeldigvis har spilt sjakk. Han er en av spillets største historiske skikkelser. Han ble verdensmester i 1985 og var i mange år den dominerende spilleren i internasjonal sjakk. Men etter at han trakk seg fra profesjonell sjakk, valgte han å bruke en betydelig del av sin offentlige posisjon på demokratisk opposisjon til Putin-regimet.

Han har blant annet vært sentral i etableringen av Free Russia Forum, som ble grunnlagt i 2016 som en plattform for russere som arbeider for demokrati, frihet og menneskerettigheter. Han har også vært involvert i flere internasjonale demokrati- og opposisjonsinitiativer. Det kan være legitimt å være uenig med Kasparov i politiske spørsmål. Det er slik et åpent samfunn fungerer. Men det er vanskelig å hevde at sjakkmiljøet ikke har noen forbindelse til hans kamp. Kasparov er en del av sjakkens historie.

Derfor bør sjakken også være en del av samtalen om hva som skjer med ham og andre russiske demokratiaktivister.

Sjakkforbundene kan gjøre langt mer

Det finnes en tendens til å tro at det eneste alternativet er enten taushet eller partipolitisk aktivisme. Det er en falsk todeling. Det finnes et stort mellomrom. Norges Sjakkforbund og andre nasjonale sjakkforbund kan bruke sine egne arenaer til å løfte demokratiske verdier uten å instruere medlemmer om hva de skal mene politisk. Det kan begynne helt enkelt.

1. Egne Kasparov-arrangementer

Under større turneringer kan det arrangeres åpne samtaler om Kasparovs liv som sjakkspiller og demokratiforkjemper. Ikke som valgkamp. Ikke som partimøte. Men som en del av sjakkens historie. En panelsamtale kan for eksempel hete:

«Fra verdensmester til demokratiforkjemper – Kasparov og sjakkens ansvar»

Her kan både Kasparovs tilhengere og kritikere delta. Poenget må være å informere.

2. En årlig «Chess for Freedom»-turnering

Norges Sjakkforbund kunne invitere klubber over hele landet til en årlig turnering under et felles tema:

“Chess for Freedom”.

Inntektene kan gå til dokumenterte organisasjoner som arbeider med politiske fanger, uavhengige medier, menneskerettigheter eller demokrati. Turneringen kan være åpen for alle. Barn. Ungdom. Voksne. Stormestere. Nybegynnere. Det ville være et sterkt symbol: mennesker sitter ved samme brett fordi de tror på en verden hvor mennesker skal kunne møtes uten frykt.

3. Ett minutts stillhet – eller ett minutts tale

Før finalen i en stor turnering kunne arrangørene bruke ett minutt på å minne om sjakkspillere og demokratiaktivister som ikke lenger kan delta fritt i samfunnet. Det trenger ikke være dramatisk. En enkel tekst kan leses opp:

«Sjakk spilles fritt fordi mennesker skal kunne tenke fritt. I dag minner vi om dem som ikke har denne friheten.»

Så begynner partiet. Det er nok.

4. Inviter Kasparov

Det mest åpenbare er også det vanskeligste:

Inviter Garry Kasparov.

Inviter ham til Norway Chess. Inviter ham til en norsk sjakkfestival. Inviter ham til en klubb. Inviter h Inviter ham til en offentlig samtale med norske sjakkspillere.

Han trenger ikke sitte ved et brett og spille simultan. Han kan snakke. Om sjakk. Om Sovjetunionen. Om Russland. Om diktatur. Om demokrati. Om hvorfor han valgte å forlate konkurransesjakken. Kasparov har fortsatt en offentlig rolle i demokratiarbeid, blant annet gjennom organisasjoner og internasjonale initiativer.

5. Gjør sjakkens historie levende

Norske sjakkspillere bør kjenne mer enn åpningsteori. De bør kjenne historien. Tal. Spasskij. Fischer. Karpov. Kasparov. Polgar. Og alle de andre menneskene som gjorde sjakken til mer enn et brettspill.

Kasparov kan brukes som inngang til en større undervisning om forholdet mellom sjakk, makt og politikk. Det er også pedagogisk. For barn og ungdom kan spørsmålet være enkelt:

Hvorfor er det viktig å kunne tenke selv?

Det er et sjakkspørsmål. Men også et demokratisk spørsmål.

6. Opprett en «Sjakk og frihet»-dag

Norges Sjakkforbund har allerede erfaring med å bruke sjakken som sosial møteplass. Initiativet Sjakk & Samfunn har nettopp hatt som mål å gjøre sjakk tilgjengelig for flere og skape møteplasser på tvers av bakgrunn. Det viser at sjakkforbundet allerede har en tradisjon for å tenke bredere enn bare rating og resultater. Hvorfor ikke bygge videre på dette? Én dag i året. Alle klubber inviteres til å arrangere aktiviteter under overskriften:

Sjakk og frihet.

Forelesninger. Turneringer.MSkolesjakk.MDebatter.MFilmvisninger.MUtstillinger. Samtaler om sjakkens historie. Det kunne blitt en internasjonal bevegelse sier PANG !. 

Det handler ikke om å gjøre sjakken partipolitisk

Dette er viktig. FIDE har regler som blant annet slår fast politisk nøytralitet for FIDE-tjenestemenn i deres offisielle arbeid, og organisasjonen har samtidig uttalt seg om grunnleggende menneskerettigheter og krigen i Ukraina. Derfor bør ikke sjakkforbundene bli propagandamaskiner. De skal ikke fortelle medlemmene hvilket parti de skal stemme på. De skal ikke rangere politikere. De skal ikke bruke barn som politiske virkemidler. Men å forsvare friheten til å spille, tenke, tale og organisere seg er noe annet. Det er selve forutsetningen for et fritt sjakkmiljø.

Den farligste stillheten

Det mest ubehagelige spørsmålet er derfor ikke: «Bør sjakken bli politisk?»

Det riktige spørsmålet er: «Hvor går grensen for når stillhet blir et valg?» Hvis en av sjakkhistoriens største spillere bruker resten av livet på å advare mot autoritært styre, og sjakkverdenen bare svarer med høflig stillhet, hva sier det om oss?

Kasparov har i mange år hevdet at demokratier undervurderte farene ved utviklingen i Russland. Hans egne beskrivelser av denne perioden viser hvor lenge han har forsøkt å få vestlige samfunn til å ta utviklingen på alvor.

Man kan diskutere hans politiske analyser. Man kan være uenig med ham. Men man bør lytte. Det er forskjell på politisk enighet og intellektuell respekt.

Sjakkens egentlige styrke

Sjakkens styrke er ikke at alle spiller samme åpning. Styrken ligger i at to mennesker kan sitte overfor hverandre med full frihet til å tenke. Ingen kan fortelle deg hvilket trekk du må gjøre. Ingen kan bestemme hva du skal se på brettet. Du må selv vurdere stillingen. velge. Selv ta konsekvensene. Det er kanskje den vakreste forbindelsen mellom sjakk og demokrati. Frihet betyr ikke at alle gjør det samme. Frihet betyr at mennesker får tenke og velge selv. Derfor burde sjakkforbundene våge å gjøre mer. Ikke for Kasparov som politiker. Men for Kasparov som symbol på en sjakkspiller som nektet å slutte å tenke da det ble politisk farlig. Ikke for én bestemt politisk løsning. Men for retten til å søke etter løsninger.Ikke for en bestemt regjering. Men mot ideen om at makten aldri skal kunne utfordres.

Nå er det sjakkmiljøets trekk

Det er lett å skrive en støtteerklæring. Det er vanskeligere å gjøre noe. Men sjakkspillere burde forstå forskjellen.Et parti vinnes ikke av å ha den beste intensjonen. Det vinnes ved å gjøre det riktige trekket når muligheten oppstår.  Sjakkforbund kan ta initiativ. Nordiske sjakkforbund kan samarbeide. Europeiske sjakkorganisasjoner kan arrangere felles møter. Klubber kan arrangere turneringer. Stormestere kan bruke sine stemmer. Ungdommer kan lære historien. Og publikum kan få møte menneskene bak overskriftene.

Det trenger ikke begynne med et stort politisk manifest. Det kan begynne med et sjakkbrett. To stoler. En klokke. Og et enkelt spørsmål:

Hva gjør vi når vi ser at en av våre egne står alene?

For Kasparov har allerede gjort sitt trekk. Nå er det vår tur.