Melodi: Ukjent
Tekst: Olav Flagtvedt
Vi lekte forsiktig med sjakken en dag,
tre fire i lag
med flytting av brikker tilbake og frem,
så blev vi fem.
Det var så beskjedent, så enkelt der hjemme
så kom vi i klemme
men venner og kjendte de gav oss et skubb
da blev det en klubb.
Så leiet vi Kvikken og sneballen rullet,
vi blev helt tullet
den vokste og vokste vi andre med den
hvor bar det vel hen.
Lokalet blev lite, vi trengte et større,
men skulde vi tørre.
Vi havnet på Kronstad med brikker og brett
og pustet så lett.
Men Caisa hun var en fortreffelig skytte
så måtte vi flytte,
vi endte tilsist ned i Døves lokaler
og fikk idealer.
Vi fattet at sjakken gir dybde og glede
med Caisa tilstede,
og brikkene er ikke så døde så men
de er blitt vår venn.