Melodi : Der kor kjuaguttene i gaten går.

Forfatter: Olav Flagtvedt. (Også kallt Laffen.)

Isenesetter: Jarle Frimanslund. (JaF.)

Regi: Richard Johan Agasøster. (Rikken.)

Når vi er samlet til fest igjen,

kem ska vi då gi skylden for den,

jo, det er klart som blekk min venn,

at det er Løperen.

Han er symbolet-merke vi har,

den som bestandig lokker og drar,

maner til innsats gang på gang,

trollbinner alle mann.

Laffen han er en vill krabat,

i Løperen der er han ikkje lat,

sitter i arbeid alle mann,

gjør det så godt han kan.

Han er jo den som foran er gått,

han er jo den som æren har fått,

forat vår klubb idag er te,

regnes blandt stifterne.

Madsen gir Løperen all sin tid,

laget en tavle med mogen flid,

skriver på listen mange navn,

lenge det har vært et savn.

Han er symbolet-merke vi har,

den som bestandig lokker og drar,

maner til innsats gang på gang,

trollbinner alle mann.

Jarle er klubben sin sekretær,

skriver så villig om fjern og nær

leser hver torsdag et referat,

mens andre får kaffi og mat.

Og han er årets sjakk-redaktør,

alltid i klubben han graver og spør,

no er vi spennt på ka han får te,

i mars får du lese det.

Saltnes er kommet tilbake igjen,

tok seg en premi i samme renn,

ville på festen være fri,

gitaren ska hjemme bli.

Ja det er klart han gjør som han vil,

Peren har alltid vært veldig snill,

så om han streiker denne gang,

som musikker har han rang.

Falken e no blitt veldig stor,

nettopp han kvitt ble, sin tvillingbrot

med Monrad han har en egen sleng,

scorer en masse poeng.

Løvstakken var hans kompani,

han fikk jo dette godt te å gli,

brikker han herjer stygt med no,

og sluttet med en-takt-to.

Så har vi Santa, født Henriksen,

undres om han har møst hatten igjen,

ble nummer to i høstens dyst,

bil har han kjøpt seg nysst.

Liker så passe dolk og gevær,

sannelig hater han alt militær,

og alltid gem for en liten fest,

trives da aller best.

Prostø har hjertet på rette plass,

vikkje ha navne i ramme og glass,

skjenket et sølvsett med kanne te,

den ånden vi ønsker så.

Ble nummer to i vårens kamp,

om høsten han seiret med stim og damp,

Urhaug har bannt på full revansj,

det blir en annen dans.

Tobben er våknet te liv igjen,

har funnet lyse og mørke frem,

leilighet har han på Natland no,

men lite med nattero.

Tipper vekk gasjen hver onsdags kveld,  

og har i klubben et grusomt hell,

sliter idag i A som helst,

B synes han er best.

Så har vi Harry vår fiskemann,

spiller i klubben så godt han kan,

før tok han trikken te byen og opp,

men no e det endelig stopp.

Kjøpte en sykkel med kasse på,

så no e det farlig i gaten å gå,

hester og hunder e vekke no,

ja det e ikkje te tro.

Nilsen er ny mann i klubben vår

i denne turnering han finfint står.

Haukås vil gjerne ha litt poeng

det var bra at han kom igjen.

Atter en ny mann er dukket frem

og hans navn det e Dani-elsen,

tilslutt har vi Kurt Johannesen,

som alle er Løper menn.

Frantzen i klubben er populær

aldri du så han var sur og tverr,

spiller så gjerne med B og C

lærdom er villig å gje.

Hjertet det sviktet desverre en stund

håper vi ser ham snart frisk og sunn

for vi vil ha ham i klubben vår,

så snart han på benene står.

Urhaug tok Klonken sin premi hjem

i C hadde han, de fleste poeng,

våren han vannt, i høst nummer to,

jo han e veldig go.

Ymter i blandt å melde sig ut,

men da han dum som den dummeste stut,

han har valuta i sølv og plett,

det har vi alle sett.

Olsen forsvannt for en liten stund,

å vi har leitet med mann og hund,

noe han med på nytt igjen,

sammen med klubbens menn.

Spiller friskt både høst og vår,

Monrad og lyn han ikkje formår,

men det kan komme skal du se

når du for alvor blir me'.

Ellingsen herjer i klubben vår,

mange pokaler i år han får,

vinner i lyn som ingen ting,

det morsomt å se han i sving.

Løper tuppene liker han godt,

de andre regner han bare for smått,

damen som alle stoler på, 

den kan de gjerne få.

Wilfred må nesten ha egen sang,

han ble jo mester for fjerde gang,

den femte står kanskje og for tur,

eller en helt annen dur.

Andre vil også vinne litt no,

som er blitt lei av å bli nummer to,

håper i så fall du prøver på,

neste gang atter de slå.

Rikken e selger med egen bil,

kjører i by'n med en flott profil,

herjer med C, som en diktator,

Madsen og Laffen sin bror,

manglet bestandig en strek eller to,

hos Henriksen har han no slått seg te ro,

skal være årsfestens visevert,

med middag og liten knert.

Kjellen har også sin egen bil,

med flasker han kjører, ja mil på mil,

har holdt seg borte i lengre tid 

og savnes i torsdagens strid,

håper vi ser ham te neste gang,

får heller ta med seg en sjaltestang,

hvis jobben forlanger overtid,

så  blir sikkert dagen for stri.

Agnaren nærmer seg formen igjen,  

seir etter seir tar han med seg hjem,

ellers på kurver fletter han, 

alt det han bare kan.

Håper du starter med kaffe igjen,

og kan servere til sjakk-klubbens menn,

det var jo riktig hjemmokos, 

og litegrann "bisnes" til oss.

Hilmar grei å ha me på fest,

nesten er blitt som on savnet gjest,

hvis alle betalte presis som han,

statusen var blitt en an.

Håper han aktiv som spiller blir me,

Noreg får seie nett ka de ve,

ro kan du få i klubben her,

så, ka ska du gjøre der.

Når vi nu samles kaffe igjen,

kem ska vi då gje skylden for den,

ja det er klart som blekk min venn, 

at det e Løperen.

Han er symbolet-merke vi har,

den som bestandig lekker og drar,

maner til innsats gang på gang, 

troll binner alle mann.

Te alle som har tålt å høre,

for alle som ikkje har villet høre,

for alle som kommer til å høre

og for alle som ikkje har tålt å høre

dette drama fra virkeligheten.

De lenge leve. Hipp, hipp

Hurra---hurra---hurra.

Skjål.