Om Monrad-turneringer

2.1.2 Norges Sjakkforbunds Monradsystem

  1. InnledningMonradsystemet er et såkalt redusert turneringssystem der antallet deltakere kan være langt høyere enn antallet runder som er fastsatt på forhånd. Systemets formål er for det første å få fram en sportslig resultatliste og dermed en rettferdig vinner, for det andre å bestemme hvem som i hver runde skal spille mot hverandre. Det siste skal etter hver runde utledes fra tidligere motstandere, tidligere resultater og fargefordeling, og startnummer.
  2. Tildeling av startnummergjøres av turneringslederen etter en av følgende framgangsmåter:
    1. Ved tilfeldig loddtrekning. Denne metode benyttes helst når forskjellen i deltakernes spillestyrke er liten (f.eks. under 200 ELO-poeng).
    2. Ved «seedet» trekning: Spillerne rangeres etter spillestyrke ved hjelp av ELO-tall eller tilsvarende. Spillere uten ELO-tall plasseres etter antatt spillestyrke, eller hvis denne ikke kjennes, nederst. Deretter gjøres deltakerantallet delelig med 4, om nødvendig ved å ta bort den/de lavest rangerte spillere. Disse tildeles de siste startnumre ved loddtrekning. Det øvrige felt deles i 4 like store grupper som i rangeringsorden (etter spillestyrke – ELO-tall) kalles A, B, C og D. Det foretas så loddtrekning der den først uttrukne får startnummer 1, den neste nummer 2, osv., og det trekkes en om gangen fra hver gruppe i denne rekkefølge: ACDBCABD og forfra igjen ACDBCABD, til alle har fått et startnummer. Denne metode brukes helst når forskjellen i deltakernes spillestyrke er stor (f.eks. over 300 ELO-poeng) og det spilles i store grupper.
  3. MonradkortFor hver spiller utfylles et Monradkort. På dette skal stå startnummer, spillerens navn, klubb og eventuelt ELO-tall, samt kolonner for hver runde, i hver kolonne rubrikker for motstanders startnummer, egen farge, eget resultat, fortløpende summert resultat og en eller to rubrikker for kvalitetspoeng (se punkt 13B). Videre en kolonne for sluttresultat og plassering.
  4. Oppsett av 1. rundeI første runde skal startnummer 1 ha svart mot nr. 2, nr. 3 svart mot nr. 4, osv. til runden er satt opp. (Ved ulikt antall deltakere, se punkt 12A.)
  5. RundelisteEtter hver runde grupperes spillerne ved hjelp av Monradkort slik at alle med samme poengsum utgjør en gruppe, heretter kalt poenggruppe. Hengepartier regnes som remis. Innen poenggruppene rangeres spillerne i startnummerrekkefølge, lavest nummer kommer først (øverst). Poenggruppene kan bestå av en eller flere spillere og rangers etter antall poeng, de med flest poeng kommer først (øverst). Når Monradkortene er lagt i denne rekkefølge, har man en rundeliste.
  6. Hovedregler
    1. Ingen skal møte hverandre mer enn en gang i løpet av turneringen.
    2. En spiller skal, om mulig, tildeles en motstander innen sin egen poenggruppe, eller så nær denne som mulig.
  7. Fargeregel (I)
    1. En spiller skal aldri ha mer enn tre partier med samme farge i rekkefølge.
    2. En spiller skal aldri ha mer enn 50% + 1 parti av samme farge. C. Om nødvendig fører 7A og 7B til at en ser bort fra 6B. (For siste runde, se 11A.)
  8. Fargeregel (II) innen poenggruppen
    1. Om mulig skal ingen ha 3 partier med samme farge i rekkefølge.
    2. En spiller skal fortrinnsvis ha den farge som gjør fordelingen av svarte og hvite partier så lik som mulig.
    3. Innen poenggruppen tilstrebes fargeveksling. En spiller skal fortrinnsvis møte den første spiller som ligger an til å få motsatt farge av hva spilleren sjøl ligger an til å få.
    4. Når to spillere står for tur til å få samme farge, og de likevel må møtes, skal den høyest rangerte på rundelisten ha hvit i partallsrunder, og den lavest rangerte ha hvit i oddetallsrunder.
  9. Framgangsmåte ved rundeoppsett
    1. En starter alltid med den øverste på rundelisten og finner dennes motstander som skal være den som er rangert nærmest og som den øverste kan møte ifølge punktene 6, 7 og 8. Når to spillere er satt opp, tas de ut av rundelisten, og en fortsetter med å finne motstander til den som nå er øverst. Slik fortsetter man til runden er satt opp.
    2. En spiller som må ned i en lavere poenggruppe etter motstander, betraktes som den høyest rangerte i den gruppen han får motstander fra.
    3. En poenggruppe som består av èn spiller, eller av flere spillere som ikke kan møtes, betraktes som den/de øverst rangerte i den påfølgende gruppe. Likeså med den/de gjenblivende spillere i en gruppe.
    4. Når en spiller ikke kan møte noen av de etterfølgende på rundelisten, skal det sist sammensatte par brytes opp, plasseres på sin plass på rundelisten og betraktes som om de ikke kan møtes. Oppsettet fortsetter så på vanlig måte. Er det fortsatt umulig å fullføre oppsettet, skal det nå sist sammensatte par brytes opp i tillegg, osv.
  10. Spillere som trekker segtas ut av rundelisten, men plasseres på riktig plass på resultatlisten.
  11. Siste runde
    1. Ingen fargeregler fører til at en skal gå utenfor poenggruppen etter motstander i siste runde.
    2. Når en eller flere spiller rykker ned i en lavere gruppe for å finne motstandere, skal den/de rykke ned som gir færrest mulig brudd på 7A og 7B.
    3. Når siste runde settes opp, skal alle øvrige runder være ferdigspilt.
  12. Frirunde (walk over= WO)
    1. Ved ulikt antall spillere gis i første runde wo til den med høyest startnummer (den lavest rangerte). I øvrige runder gis wo til en spiller fra den laveste poenggruppe som inneholder spillere som ikke har fått eller scoret poeng på wo tidligere. Er det flere aktuelle spillere, gis wo til den som blir til overs, altså sist tatt i betraktning, i rundeopsettet.
    2. En spiller som gis frirunde, tildeles 1 poeng, 0 kvalitetspoeng, og partiet regnes alltid som spilt med hvit.
    3. Ved wo på grunn av at en spiller ikke møter opp, blir den oppsatte fargefordeling stående og kvalitetspoeng tildeles som vanlig.
  13. Resultatliste og kvalitetsberegning
    1. Etter siste runde settes resultatlisten opp ved å rangere poenggruppene slik at de med flest poeng kommer øverst. Innen gruppene rangeres spillerne i kvalitetspoengrekkefølge slik at de med flest kvalitetspoeng kommer øverst.
    2. Kvalitetspoengene regnes ut ved å summere de poeng en spillers motstandere har fått. I turneringer med 6 eller færre runder strykes den laveste, i turneringer med 7 eller flere runder strykes de to laveste, før summeringen. Er det lik kvalitetspoengsum legges den/de strøkne poengsummer til, en om gangen, den høyeste først, til det oppstår et skille. Er det fortsatt likt, benyttes Sonneborn-Berger kvalitet, og eventuelt, om et skille absolutt er nødvendig, loddtrekning.
    Vedtatt av Norges Sjakkforbunds sentralstyre den 22. april 1986.