Melodi : Peppersvenvise

Tekst:  OlavFlagvedt

Jeg skulle kanske skrive litt , om gutter jeg har møtt

men når jeg kommer hjem, hver kvell, da er jeg alltid trøtt.

Å Stabell mangler visen som skall stå i avisen.

Så nu må jeg ta pennen, de e rart,  når man er nødt.

En masse karer møtte jeg, i sjakkens edle spill.

Og mange seier fikk en jo, men ofte gikk man vill.

Å klokkene de tikket, så hjernen ofte klikket,

når stillingen ble vanskelig, og ei man trekket fant.

Ja, Agnaron og Brigten, Jens og Nikken, no til sist

Og Sigguren og Santaen er gode, det er visst.

Om vi vinner eller taper, enn er vi kamerater

Det er som gjør at Løperen, er koseklubbon blitt.

En kvellstund jeg fikk tid, så tok jog brett og brikker fram.

Men barnene var lagt, og døren den sto litt på klem.

Og grublet med problemer, du skjønner at jeg trener,

Mens konen min satt stille, ja hun strikket på en ting.

Så mens jog satt fordypet, i det "skjønneste parti",

blir stillheten uroet av en barnerøst så bli.

Det var den minste gutten som har våknet opp på slutten

og no tar alle springerne i barnesengen inn.

Og med en slik en undervekt, så måtte jeg gi tapt.

For at få  den tilbake, sto nokk ikke i min makt.

Så der er nok et emne, som kan bli god kar, kan hende.

Du skal nok se, han mester blir i Løperen, en dag!!